Fredag 25. januar var hun i møte med Kunnskapsdepartementet (KD) sammen med kontorsjef Marianne Dahlseng og FUB-rådgiver Marianne Fehn. Her utdypet hun FUBs synspunkt til arbeidet med å utrede regelverk om barnehagemiljø.

FUB gjentok i sitt innspill at Opplæringsloven § 9a kan være en modell og kan brukes som mal.

Slik situasjonen er i dag mener FUB at barnehageloven og opplæringsloven er aldersdiskriminerende når det gjelder retten til et trygt omsorgs- og læringsmiljø.

- Samtidig ser vi at det må vurderes tilpasninger på grunn av barnehagens egenart og barnas alder, sier FUB-lederen.

Foto av ppt Mobbing i bhg
(Foto: FUB)

Aktivitetsplikt

Barnehagens aktivitetsplikt kan legges opp som den i skolen, mener FUB. Aktivitetsplanen bør ikke være knyttet opp mot enkeltbarn, men mot gruppen der det må jobbes bredt med relasjoner, vennskap og sosial kompetanse.

I tillegg vil arbeidet med aktivitetsplan henge sammen med hvilke krav som allerede ligger i Rammeplan for barnehagen og forståelsen og definisjonen av begrepet mobbing.

- Vi mener barnehagens kultur og barnas miljø må vektlegges i en slik definisjon, og ikke bli individrettet med utgangspunkt i at barn har "onde hensikter", sier Marie Skinstad-Jansen.

Barnehageopprop Foto Redd Barna
(Foto: Redd Barna)

Håndheving

FUB går også inn for at det etableres en ordning som kan håndheve rettighetene til barnehagebarn.

- Barn og foreldre skal ha mulighet til å klage hvis barnehagen ikke oppfyller sin ativitetsplikt, slik man har det i skolen, sier Skinstad-Jansen.

FUB mener KD må ta stilling til hvilken myndighet som bør ha oppgaven med å håndheve loven, men foreslår Fylkesmannen.

FUB mener konsekvensene må være de samme som i skolen som f.eks. tvangsmulkt eller dagbøter, og at det er barnehagen som har ansvaret for å oppfylle pliktene, men at barnehageeier skal ha hovedansvaret.

Vennskap i Vollen barnehage Bodø (Foto Ann-Hilde Hansen

Lovfestet nulltoleranse

FUB mener videre at det må lovfestes at barnehagen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Barnet og barnets egenopplevelse skal definere krenkelser og mobbing.

- Men vi ser at kilen i dette er at barnehagebarn er små og ikke har forutsetning for å kunne sette ord på sine opplevelser og følelser, sier FUB-lederen.

Hun mener det må drøftes når foreldrene kan/skal tre inn på sitt barns vegne, og foreldrene må i denne sammenheng gis en mer fremskutt rolle.

Marie Skinstad-Jansen jan 2019
(Foto: FUB)

Foreldre må bli hørt

FUB mener videre at foreldres bekymring må bli tatt på alvor.

- Vi får henvendelse fra mange foreldre som opplever avmakt og fortvilelse når deres bekymring for barnets trivsel i barnehagen ikke blir møtt og tatt på alvor av barnehagen, sier Marie Skinstad-Jansen.

Nok en gang toppet dette statistikken over henvendelser til FUB i 2018. 77 av i alt 274 henvendelser handlet om dette.

Foreldrene må regnes med som en ressurs i arbeidet mot mobbing. Barnehagene må ta i bruk rådsorganene og involvere foreldrene i det systematiske arbeidet mot mobbing, og det må gis skolering.

Barns og foreldres medvirkning må tas med, jf. Barnekonvensjonen om barns rett til å bli hørt og barnets beste.

Økt kompetanse

FUB gav også innspill på flere punkt. Utvalget understreker at det ikke hjelper med lovreguleringer dersom situasjonen ikke endres for det enkelte barn som opplever krenkelser, utenforskap og mobbing i barnehagen.

- Derfor må det i tillegg jobbes parallelt med å øke barnehagens faglighet, verdisyn og profesjonalitet. Det må satses på økt kunnskap og kompetanse hos personalet som ikke hindres av økonomien, understreker Skinstad-Jansen.

Se hele FUBs innspill her