På arrangementet i Lærernes Hus i Oslo 9. mars, dagen før Barnehagedagen, gav tre foredragsholdere sine syn på hva tilhørighet kan bety i barnehagen. Dette er årets tema for dagen, med slagordet «Ulike sammen».

Greve påpekte at norske barnehager har en lang tradisjon for anerkjennelse av ulikhet. – Det har nærmest blitt et mantra i Norge, og noe vi er veldig stolte av! sa hun.

- Det samme gjelder foreldresamarbeid. Det er til og med lovfestet, fortsatte hun.

Greve sa at det å anerkjenne og respektere alle høres lettvint ut, men at det i realiteten er svært vanskelig. 

– Vi må være ærlige og si at dette kan være utfordrende for ansatte. Det er noe vi må tenke over og jobbe med hele tiden, ellers er vi ikke profesjonelle, sa Greve.

Anne Greve på Kveldskafe 2020
(Foto: FUB)

Barna som subjekt

Anne Greve viste også til en annen faktor som er viktig for norske barnehagepedagogikk, at barna skal være i sentrum. Professor emerita Berit Bae kaller det barnet som subjekt.

- Anerkjennelse er ikke en metode eller en teknikk man kan lære seg. Det er innlevelse i et barns hverdag.

- Det å gi ros er ikke å anerkjenne. Da stiller du opp som dommer for barnet. Da blir barnet til et objekt, ikke et subjekt. Det er den voksne som da anvender sin definisjonsmakt. Utgangspunktet må være at man sier til barnet at du er bra som du er – uansett!

Mobbing er det motsatte av anerkjennelse, pekte også Greve på. - Mobbing er ALDRI barnas feil! Det er vi voksne som har ansvar for hvordan vi omtaler andre barn og foreldre, avsluttet hun.

Kveldskafe forsamling 2020
(Foto: FUB)

Øyeblikk av gull

Pedagogiske leder Anne-Linn Bang i Enerhaugen barnehage i Oslo, beskrev «øyeblikk av gull» fra sin barnehagehverdag, der de har 27 barn fra mange kulturer.

I fjor hadde de et prosjekt kalt «Mange land og steder i hjertet» som var en vegg med plakater og tegninger fra land barna kom fra.  

- Hvert barn har en unik og verdifull historie å fortelle. Vi må lytte til barna og brukes deres egne tanker og erfaringer, sa Bang.

Som da en gutt kom løpende inn og ropte «Allah» og så at hun stusset et øyeblikk og trengte en forklaring: «Allah betyr wow på somalisk», sa han.

Og Salma som trengte anerkjennelse av at hun hadde «to hjemme», med tilhørighet i to ulike land.

Bang snakket også om verdien av å ha tospråklige medarbeidere som sitter på en kompetanse om å vokse opp med to kulturer og språk - Dette gir oss norske en unik mulighet til å lære, sa Bang.

- Vi må sette av tid og rom til å diskutere og forstå hverandre. Diskuterer vi voksne, smitter det over på barna. Ofte snakker barna hos oss om kultur, identitet og religion. De anerkjenner forskjellene og undrer seg sammen, avsluttet Bang. 

Les Anne-Linn Bang artikkel "Øyeblikk av gull" skrevet spesielt for Barnehagedagen 2020.

Regnbuefamilie
(Foto: FUB)

Regnbuefamilier

Faglærer og tiltaksleder i Rosa Kompetanse Barnehage, Sunniva Hall Jarmann, snakket om det å ha ulike familieformer. 

Rammeplanen for barnehager (2017) sier: «Barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familieformer og speile barnas familieform i barnehagen.»

Rosa Kompetanse bruker fellesbetegnelsen «Regnbuefamilier» om familier som har andre familieformer enn den tradisjonelle kjernefamilien. 

- De trenger å bli møtt og anerkjent som den familien de er. Og det gjelder også hvordan man bruker språket, både skriftlig og muntlig, som i skjemaer man må fylle ut når man har nytt barn i barnehagen.

- Skjemaer med rubrikker for far og mor, for eksempel. Hvor skal jeg skrive meg opp som medmor? spurte Jarmann. Hun mener det er viktig at de som tilhører regnbuefamilier får definere seg selv.

- Hvordan vil de betegne seg selv? Det er for eksempel ikke sikkert donor kalles far. Det er viktig at de ansatte har kunnskap om variasjon i familieformer og tilblivelseshistorier, sa Jarmann.

Hun viste til både litteratur og plakater som kan være godt egnet å bruke for å snakke med barnehagebarna om familiemangfold.  

Les Sunniva Hall Jarmanns og Synne Hall Arnøys artikkel "Mamma, mammi og meg" her.

Einar Olav Larsen på Kveldskafe
(Foto: FUB)

Rollemodeller

De tre arrangørene FUB, Fagforbundet og Utdanningsforbundet var representert med ledere som også holdt korte innledninger. 

- Ansatte og foreldre kan være garantister for et fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, sa  Morten Linhardt, nestleder i Fagforbundets Yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst.

- Det å være rollemodeller er å vise barna hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Respekt og anerkjennelse for hverandres kompetanse er en måte å gjøre det på, sa han.

- Som både far og FUB-leder er jeg opptatt av at alle skal føle seg velkommen i barnehagen og være en del av fellesskapet. Det kan kanskje være enklest å like den som er positivt innstilt til barnehagen, men vanskeligere når de kommer kritiske spørsmål, sa Einar Olav Larsen.

Han pekte på at både ulik språk og kultur kan være en utfordring i møtet med barnehagen. Men ved å anerkjenne foreldrene anerkjenner man også barnet, sa Larsen.

Les artikkelen til dosent Vibeke Glaser om å bygge fellesskap i foreldregruppa i barnehagen. 

Nestleder Utdanningsforbundet, Hege Valås, mente årets slagord for Barnehagedagen, «Ulike sammen», kanskje er det beste noensinne. 

- Vi må jobbe og bestrebe oss på større tilhørighet i barnehagen, sa hun og viste til definisjonen av ordet: «Opplevelsen av å ha vedvarende positive og betydningsfulle relasjoner til andre». Universitetet i Stavanger (UiS) har et eget forskningsprosjekt på temaet.

Rundt 60 var møtt opp og deltok i påfølgende gruppediskusjoner i Lærernes Hus i Oslo, mens ca. 10.000 fulgte streamingen. 

Forsamling 2 Kveldskafe
(Foto: FUB)