Ottelei beskrev en svært dramatisk opplevelse for sønnen og resten av familien som varte over lang tid. Det gikk for alvor opp for foreldrene at hans vegring mot barnehage hadde sin årsak.

Sønnen fortalte en dag at han hadde fått juling på et loft i barnehagen der ingen voksne var. Foreldrene spurte hvorfor han ikke sa fra. Han svarte:

- Jeg ropte om hjelp men ingen hørte meg. Noen ganger så de bare på, andre ganger hjalp de med å holde meg nede, fortalte en beveget Otterlei. Han hadde vært redd for å fortelle det hjemme i frykt for at det skulle bli verre. Foreldrene tok kontakt med pedagogen som forsikret at de ville sette inn tiltak. Men to uker senere skjedde det en ny episode.

Det endte med nye møter, foreldrene skrev bekymringsmelding og de kontaktet også FUB. Det ble en diskusjon om hvem som skulle informere de andre foreldrene i barnehagen.

Camilla Otterlei 3
Foto: FUB

- Vær en voksen som ser!

- Det var en tøff kamp å gå i front for dette på et lite sted der alle kjente hverandre, fortalte Otterlei. Familien opplevde at barnehagen ikke ville innrømme svikt i rutiner. De hevdet de ikke hadde hatt mobbing på 20 år.

- Hadde de ansatte tatt ansvar og erkjent at barnet ble mobbet og utestengt, ville dette ikke ha skjedd. Verdien av å bli trodd er det aller viktigste. Min bønn til dere er: Vær en voksen som ser!

Ingrid Lund på trapp
Foto: FUB

Må få mobbelov for barnehagen!

Professor Ingrid Lund, som har forsket på mobbing i barnehagen, var klar i sitt foredrag:

- Ny mobbelov har styrket barnas vern på skolen i paragraf 9 A. Jeg fatter ikke hvorfor den ikke også omfatter barn i barnehagen!

Hun var sterkt preget av Otterleis historie: - Når du hører om hvordan mobbing i barnehagen blir bagatellisert, blir jeg oppgitt.

- Kunnskap er viktig, og de handlinger de voksne i barnehagen iversetter, skal være basert på den. Ingen barn skal for eksempel leke på loftet uten tilsyn fra voksne. Der voksne involverer seg i lek, og følger med, kan mobbing og utestengelse unngås. Det er en dans mellom holdninger, kunnskap og handlinger, sa Lund.

Hun er rystet over at barnehageforeldre kan bli møtt med holdninger fra ansatte som at ”Nå må du ikke lage storm i et vannglass”.

Definisjon av mobbing

Lund definisjon av mobbing av barn er at det er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og mulighet til å medvirkning.

- Dette er ikke for å henge en merkelapp på barn som mobbere. Det er de ikke. Voksne er ansvarlig for å se og gripe inn.

Ingrid Lund november 2017
Foto: FUB

Barns syv helserettigheter

Ingrid Lund pekte også på syv helserettigheter for barn:

Identitet og selvrespekt
Mening i livet
Mestring
Tilhørighet
Trygghet
Deltagelse og involvering
Fellesskap

Lund siterte foreldre fra dialogmøter i et pågående prosjekt om mobbing i barnehagen der de bruker en spesiell modell for samtaler mellom de ansatte og foreldrene i barnehagen:

”Jeg vil vite når noe skjer i forhold til mitt barn i barnehagen. Jeg må da ha lov til å si at det er en foreldrerett? Og da mener jeg enten det er mitt barn som utsetter andre barn for noe som slettes ikke er greit, eller at mitt barn blir utsatt for noe.” sa en mor.

”Jeg vet dere er bundet av taushetsplikt, men kan dere ikke spørre foreldre som har barn som strever ekstra med å få venner og med å komme inn i leken om vi kan snakke sammen med flere foreldre for å få hjelp. Jeg vil gjerne bidra hvis noen barn er ensomme her, men da må jeg få vite hvem det er slik at jeg for eksempel kan invitere dem hjem.” sa en annen.>

Her er Ingrid Lunds presentasjon.

Katrine Giæver
Foto: FUB

Typisk norsk i barnehagen

Phd-stipendiat Kathrine Giæver snakket om inkludering og ekskludering i den flerkulturelle barnehagen. Begrepet ”de andre” kommer av det engelske begrepet Othering. ”De andre” skjer når individer eller grupper mentalt klassifiseres som ”ikke en av oss”.

- Det er en lett felle å falle i. De andre er gjerne utenfor norsk norm. En pakistansk kvinne sa til meg: Jeg føler at vi skal være mest mulig lik – ulikhet er ikke like mye verdsatt her.

- Vi har faktisk en typisk norsk måte å gjøre ting på, fra innholdet i matpakken til barneoppdragelse.  Den kan ekskludere barn fra en annen kultur, sa Giæver.

Hun gav eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen der barn fra en annen kultur måtte kjempe litt ekstra i leken for å skli inn og bli forstått av de norske barna.

- Det gjøres ubevisste forskjeller på minoritets- og majoritetsbarn i barnehagen. Bøker, lekekrok, regler, tradisjoner er eksempler på dette. Barna fra majoritetskulturen har større mulighet for å dominere leken, sa hun og viste til forskning.

Se Kathrine Giævers presentasjon her.

Danielsen Wolf 2
Foto: FUB

Barns spontane lek

Høgskolelektor Kristin Danielsen Wolf snakket om barns spontane lek:

- Den innebærer IKKE at personalet i barnehagen kan ta seg fri. Det kreves en annen oppmerksomhet når barna selv initierer leken. Den kan både være inkluderende og ekskluderende og krenkende.

Wolf er glad for at den nye rammeplanen for barnehagen er mye tydeligere på at vi må ivareta leken.

- Vi må se barnet der de er i leken, som ofte er uforutsigbar og spontant. Det er en krevende øvelse for de ansatte. Det er mange avveininger som personalet må ta som krever solid kunnskap til barnet, leken, samspill. Og vi må hjelpe barna til å forstå samspillsreglene i leken, sa hun.

– Å leke eller ikke leke betyr mye i barnehagen. Det innebærer livskvalitet for barnet å oppleve at man er uerstattelig, hører til og betyr noe.

Se Kristin Danielsen Wolfs presentasjon her

Birgitte Fjørtoft
Foto: FUB

- Vi kan leke!

Barnehagelærer og pedagogisk leder Birgitte Fjørtoft snakket om de ansattes lekekompetanse. Hun fortalte om Live som spilte en rolle i tre måneder for å skjule at hun systematisk var stengt ute fra leken i barnehagen.

De voksne hadde ikke oppdaget dette; hun gjorde omtrent det samme som de andre, med de samme bevegelsene. - Men da vi observerte systematikken så vi at hun var utenfor. 

Fjørtoft sa seg uenig i kravet om en nasjonal instans som skal ta seg av mobbesaker, slik Djupedalsutvalget foreslo. Hun frykter da at både Live og andre ville ha blitt stemplet som mobbeofre og andre som mobbere, og det vil ikke ansvarliggjøre de ansatte – som KAN lek og har lekekompetansen.

- Hvorfor kan vi ikke bare kalle det ekskludering fra lek? I det øyeblikket vi kaller det mobbing, gjør vi det til et stort og uhåndterlig problem som er utenfor de ansattes kunnskap. Da er et lett å tenke at vi må hente inn ekstern hjelp og tiltaksforslag, mente Fjørtoft.

Det Naive Selskap
Foto: FUB

Det Naive Selskap

Denne dagen var i regi av barnehageaktørene i Partnerskap mot mobbing, PBL, Utdanningsforbndet, Fagforbundet, KS og FUB.

Teatergruppen Det Naive Selskap fremførte forestillingen Den grønne siden tilrettelagt spesielt for at barn med autisme og hørselshemming skal få en spennende og god sanseopplevelse.  

Det naive Selskap 2
Foto: FUB
Frode Restad åpner Foreldrekonf 2017
Foto: FUB
Panelsamtale om mobbing
Foto: FUB
Deltakere FUB-konferanse 2017 plenum
Foto: FUB