Partnerskap mot mobbing (PMM) og Barneombudet ønsket å drøfte hva vi vet og hva vi trenger å vite mer om angående digital mobbing av barn og unge. Forskning og fakta fra ulike vinkler ble presentert og diskutert i grupper.

Juridisk rådgiver Kjersti Botnan Larsen fra Barneombudet innledet med å forklare viktige prinsipper i barnekonvensjonen som i år fyller 30 år.

- Når vi jobber med en trygg digital hverdag for barn, ser vi det i lys av barnekonvensjonen. Den ble skrevet før dagens digitale virkelighet, og vi må tolke den inn i vår hverdag, sa hun.

Barn har rett til deltagelse, beskyttelse og positive rettigheter (provision) ifølge konvensjonen. Den bygger på et barneperspektiv og regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter. Barna er aktører.
 

Kjersti Botnan Larsen på Faglig Forum
(Foto: FUB)

Tilgang til medier

- Når man skal beskytte barn går det også ofte på bekostning av rettighetene deres, forklarte Botnan Larsen.

Det kan blant annet gjelde barns rett til tilgang på medier og digitale medier. Debatten om mobilforbud i skolen kommer også inn her.

Hun påpekte også at barn har rett på privatliv, og det gjelder ikke minst i forhold til hva foreldrene deler om og av barna sine. Barns rett til å bli hørt skal veie tungt, sa Larsen.

Se resten av Botnan Larsens innlegg på streamingen.

Lou Norreen leder PMM-gruppe
(Foto: FUB)

- Sosiale medier positivt

Forskerne Trond Buland og Melina Røe fra NTNU Samfunnsforskning har laget en kvalitativ studie om elevens digitale verden og læringsmiljø som et tillegg til Elevundersøkelsen 2018.

De har spurt elever og ansatte om hva de mener er digital mobbing og hva som er skolens ansvar.

Kunnskap om nettvett og kildekritikk svikter ofte både hos elevene og lærerne, mener de spurte.

- Vi vet hvordan vi skal oppføre oss på nett, men av og til velger vi å ikke gjøre det, sier en elev i undersøkelsen.

I hovedsak er sosiale medier bare positiv, mener elevene. De fleste treffer venner og skolekamerater, får nye venner, lærer språk og får informasjon.

Det negative er aktiv utskjelling, passiv mobbing og utestengning, usømmelige bilder og uønsket spredning. Røff sjargong i ungdomskulturen er også et tema.

– Det spørs hvem som sier det, sier en elev om bruk av ord som «hore» og «hey bitch». Noen oppgir at det kan oppleves som en hyggelig hilsen. Men andre elever mestrer det ikke.

Uansett: Digital mobbing er et marginalt problem, mener de unge selv i undersøkelsen.

PMM grupper om digital mobbing
(Foto: FUB)

Skolen må ta ansvar

- Det er lettere for skolen å håndtere tradisjonell mobbing, enn den digitale. Til den digitale mobbingen mangler de virkemidlene og føler de kommer til kort, sier Buland.

Han mener et mobilforbud ikke løser noe utover å hindre at elevene slipper å lese sjikanerende meldinger i skoletiden.

- De får jo meldingene så snart skolen slutter. Vi skal ikke lure oss selv til å tro at et mobilforbud løser problemet. Skolen er nødt til å ta sitt ansvar, mener de to, selv om elevene selv oppgir å være mer positiv til et forbud enn skoleledelsen.

Hør mer fra deres innlegg fra streamingen fra konferansen.

Ofte et hevnmotiv

Medieforsker og professor Elisabeth Staksrud ved Universitet i Oslo presenterte hovedfunnene fra EU Kids Online-undersøkelsen 2018.

Mobbetallene har gått ned fra 2010 til 2018, med unntak av gruppen 11-12åringer.

I hvilken grad barna føler seg trygge eller utrygge hjemme og på skolen, spiller inn på hvor utsatte de er for å bli mobbet eller å selv mobbe andre.

Sannsynligheten for å mobbe andre øker jo mindre trygg du føler deg på skolen. Det gjelder for flere gutter enn jenter. Hvis gutter har det utrygt hjemme, øker sjansen for at de mobber dramatisk.

- 12 % sier de har mobbet andre på nett siste året. Den vanligste årsaken er at de har et hevnmotiv, sier Staksrud.

Hvis du aldri har blitt mobbet selv, er det liten sannsynlighet for at du mobber andre. Dette øker med 70 % hvis du selv er blitt mobbet.

Staksrud ppt EU Kids Online 2018
Staksruds ppt fra mars 2018

Selvskading og selvmord

Norge og Tsjekkia ligger på topp i Europa i å oppsøke skadelig innhold på nett, 1 av 4 jenter ser på selvskadingssider (anoreksi, bulimi, selvmord og selvskading). En stor andel norske gutter ser på hatsider.

De som både er offer og som mobber har stor sannsynlighet for å ha vært inne på slike sider. Særlig i Norge er det høy frekvens av besøk på selvskadings- og selvmordssider.

Å bli digitalt mobbet øker sannsynligheten for at barn besøker selvmordssider med 134 % i Europa.

Å kommer fra Norge og ha opplevd digital mobbing, øker sannsynligheten for at barn og unge oppsøker selvmordssider med 378 %.

En av fire (26 %) har vært inne på nettsteder hvor man diskuterer måter å begå selvmord. Størst andel finner vi blant de eldste jentene (33 %).

Blant 11-16 åringer har erfaringer med sider der man diskuterer måter å skade seg selv fysisk, økt fra 16 % i 2010 til 35 % i 2018.

For de eldste jentene har resultatene gått fra en av fire (23 %) i 2010 til over halvparten (53 %) i 2018.

- Det er dramatiske tall, særlig for jentene. Jeg hadde håper på å se en nedgang fa 2010-tallene, sier Staksrud og spør seg hvorfor dette skjer.

Ivrig diskusjon på grupper PMM
(Foto: FUB)

De som hjelper andre

Gutter som føler seg utrygg hjemme mobber oftest, men er også de som hjelper andre. Det samme gjelder ikke for jentene.

Foreldrenes utdanning påvirker barnas vilje til å hjelpe andre som mobbes på. De med høyt utdannede foreldre hjalp mobbere sjeldnere enn de med foreldre med lavt utdannede foreldre.

Dess oftere du blir mobbet digitalt, jo mer hjelper du andre.

- Men hvor gode hjelpere er de når de selv ikke føler de får snakket med lærerne eller venner om egen mobbing, spør Staksrud.

Dorte Marie Søndergaard
(Foto: FUB)

Et komplekst bilde

Professor og sosialpsykolog Dorte Marie Søndergaard fra Universitetet i Århus har forsket på mobbing og seksualisert digital praksis blant barn og unge.

- Den gamle mobbeforskning mente mobberne var et resultat av mangler og en skrøpelige personlighet. Nyere forskning peker på hele skolemiljøet barnet inngår i som en utløsende faktor for mobbing.

- Angsten for å bli ekskludert fra fellesskapet kan sette mobbeprosessen i gang. Det oppstår når grupper er preget av utrygghet og sosiale spenninger.

Det kan være mange grunner til at utrygghet oppstår. En grunn kan være hvis de voksne ikke støtter utvikling av en kultur som fremmer verdighet og respekt for er ALLE.

- Det er uheldig hvis bare enkeltelever opplever respekt og støtte. Det skaper en utrygghet blant de andre, sier Søndergaard.

Hun legger til: - Kulturen på lærerværelset speiler kulturen i klassen! Voksne kan selv være med på å initiere mobbeprosessen. 

Søndergaards ppt om mobbing
(Foto: FUB)

Mobbingen rammer tilfeldig

Målrettet hat og forakt kan fremme sosial tilhørighet. Medlemmene av gruppen kan oppleve midlertidig sosialt fellesskap og trygghet, forklarer Søndergaard.

- I klasser som er utrygge og preget av spenning, kan rollene skifte på hvem som mobber og blir mobbet. Elevene navigerer inn og ut av roller og bidrar til å styrke utryggheten.

Det er veldig ubehagelig å leve i en slik gruppe, sier professor Dorte Marie Søndergaard.

Kravet til deltagelse i forakt utad og lojalitet innad i gruppen er høyt. Markørene og rollene kan skifte i gruppene.

- Det er ofte svært uforutsigbart hvem som defineres av gruppen som mobbeoffer. Mobbingen kan ramme et barn som uheldigvis er tilgjengelig når mobbetrangen oppstå i en gruppe, og når hierarkiet skjerpes eller omdannes, sier hun.

Faglig forum og gruppediskusjon
(Foto: FUB)

De voksnes verden

Søndergaard mener at når voksne undrer seg over barn og unges digitale praksis, må de se på hvilken underholdning de selv forbruker.

Mange filmer og serier på Netflix, i andre kanaler eller media, formidler aggresjon og vold i stor grad, sier Søndergaard.

- Barna relaterer seg til det de ser i media og på film, og som de ser at voksne ser på. De projiserer og leker seg med det de ser i den voksnes verden og blander det med det de selv opplever på skolen.

Spenninger fra media og spill tas med inn i skolegården. I miljøer der noen føler seg utrygge kan dette bli ubehagelig., sier hun.

Barneombud Inga Bejer Engh på PMM
Barneombud Inga Bejer Engh (Foto: FUB)

Jobbe med kulturen

Dorte Marie Søndergaard konkluderer: - Det handler om  jobbe med klassens kultur, normer, kunnskap og omgangsformer, og hjelpe de unge til å navigere riktig.

Men den gamle mobbeforståelsen spør man: Hvem er den skyldige? Hva er galt med ham/henne?

Med den sosiale forståelsen av mobbing spør man: Hva er det med kulturen i denne klassen og på skolen, som gjør det opplagt å mobbe?

- Vi adresserer det maskineriet som skaper en mobbende, fordømmende og foraktfull adferd. Vi ser ikke på individene sier hun.

Se Barneombud Inga Bejer Enghs innlegg fra konferansens avslutning her.