Sommeren går mot slutten og foreldre skal igjen følge barna sine til barnehageporten. De barnehageansatte fikk ros for håndteringen av situasjonen etter gjenåpningen av barnehagen og til tross for et uoversiktlig smittebilde føles kanskje returen enda tryggere i år enn tidligere. Foreldrene i FUB-utvalget har sine tanker om hvilke tiltak de håper barnehagene viderefører når barnehagene starter nytt barnehage år på gult nivå i smitteveilederen.

- Økt kontakt

Utvalgsleder Einar Olav Larsen holder til i Verdal. Han vil at foreldre og ansatte i Kanutten barnehage skal bygge videre på den gode kommunikasjonen som oppsto i vår. 

-  I koronatiden har vi foreldre blitt bedt om å melde tydeligere og oftere fra om når vi planlegger å levere og hente barna våre i barnehagen. Slik sett en økt kontakt hjem-barnehage og en økt mulighet for barnehagen å planlegge bemanningen bedre som jeg tenker vi kan ta med oss videre. Det i større grad å ha faste voksne å forholde seg til i barnehagen for både foreldre og barn har også dannet grunnlag for bedre kommunikasjon. Koronatiden har ført til en generelt økt bevissthet og diskusjon i samfunnet rundt kvalitet i barnehagen som vi må benytte muligheten til å bygge videre på, sier Larsen. 

- Mer til stede med ungene

I Tromsø sitter en fornøyd Cathrine Ballo Olsen. FUB-uvalgets nestleder framhever tettere bemanning som den viktigste endringen man må ta vare på. 

- I vår barnehage har de halvert plantiden i perioden vi har vært gjennom for å sikre nok bemanning gjennom hele dagen, i tillegg har de økt grunnbemanningen for å få kohorter og bemanning til å gå opp, sier hun og fortsetter: 

- De voksne er mer til stede med ungene, noe som er positivt for begge parter. Barna blir fulgt bedre opp og det er potensialet for redusert behov for spesialpedagoger da nåværende bemanning har rom for tettere oppfølging, sier Olsen som også mener varmlunsj til barna hver dag er god tidsbruk. 

I hovedstaden har Marte Oppedal Vale gjort seg lignende erfaringer.  Hun mener inndelingen i mindre grupper har gjort hverdagen enklere for hennes barn, som har nedsatt hørsel. 

- Jeg erfarte at mine to barn fikk tettere kontakt på færre voksne og mindre grupper. Dette var veldig godt. Behovet for tilrettelegging for deres hørselstap, nemlig mindre grupper og tettere på voksne, var noe alle fikk og de ble ikke annerledes, sier Vale. 

- Utruleg god start på dagen

Varamedlem Silje Lødøen Fiksdal fra Brattvåg i Møre og Romsdal har også sett positive ting ved tettere bemanning. 

- Mitt inntrykk av høgare vaksentettleik i koronatida og mindre grupper var at dette ga ein rolegare kvardag både for born og vaksne i barnehagen. Dette ga meir tid til dei vaksne å sjå alle born og borna følte seg sett på ein annleis måte enn tidlegare. Det vi ser i kvardagen no er at oppmøte ute der alle born blir møtt i porten gir ein utruleg god start på dagen. Her blir kvart enkelt born sett og får ein ordentleg velkomst til barnehagen. 

Utvalgsmedlem Thomas Ole Andersen har barn i samisk barnehage på Røros i Trøndelag. Han skryter av evnen til omstilling hos store og små. 

- En av de positive endringene slik jeg erfarer var oppdelingen i mindre kohorter. Dette hadde også en positiv effekt på den samiske språkstimuleringen, hvor enkelt barn fikk mer individuell opplæring.  Dette gjelder både den yngste og eldste barnegruppen i den samiske barnehagen. Den eldste barnegruppen oppholdt seg utendørs hele vårvinteren, med tidvis opphold i en tilrettelagt lavvo. Dette erfarte seg som svært positivt, mener Andersen. 

Kamp for bemanning

I tillegg til overgang fra barnehage til skole og psykososialt miljø i barnehagen er bemanning en av tre hjertesaker i utvalgsperioden 2020 til 2023. Utvalget står ikke alene i kampen. Det er mange aktører som jobber aktiv for å bedre bemanningen i barnehagene. I en artikkel på forbundet nettsider roser leder Steffen Handal  foreldreengasjementet og kommunene som har startet jobben med å bedre bemanningen.